hvit

Fra Wiktionary
Se også: vit og vît

Norsk[rediger]

En hvit bil
Seks sjakkbrikker, fire hvite og to sorte
Et glass hvit vin/hvitvin

Adjektiv[rediger]

hvit (bokmål/riksmål)

  1. (farge) som reflekter like mengder av alle frekvenser av synlig lys, med samme fargen som snø.
  2. (spill) Om spillbrikker med lys farge, oftest med sort som motsats.
  3. (farge) forholdsvis lys eller blek farge.
    Til fisk anbefales oftest hvit vin.
  4. (antropologi) Om hudfargen på mennesker av europeisk avstamning (den kaukasoide rase).
  5. (økonomi) Om transaksjoner el.l. som ikke innebærer skatteunndragelser eller annen økonomisk kriminalitet.
  6. Uskyldig, ren.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hvítr, fra urgermansk hwītaz, fra urindoeuropeisk ḱweytos. Kognat med engelsk white, tysk weiß og nederlandsk wit foruten svensk og tysk.

Uttale[rediger]

IPA: [vi:t]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
hvit hvit hvitt hvite hvite (bokmål/riksmål)


Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
hvit hvitere hvitest (bokmål/riksmål)


Andre former[rediger]

  • kvit (bokmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]