tulling
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tulling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En uforsvarlig, utilregnelig eller mindre intelligent person.
- En som tuller.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein tulling | tullingen | tullingar | tullingane | (nynorsk) |
| en tulling | tullingen | tullinger | tullingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
- tulling= ((tuller))