tyv

Norsk

Substantiv

tyv m (bokmål), c (riksmål)

1. Person som stjeler eller tidligere har stjålet noe.
2. (botanikk) Uønsket sideskudd på planter.

Andre former

• tjuv (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt þjófr, fra urgermansk *þeubaz.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tyv	tyven	tyver	tyvene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

kriminell

dansk: tyv da(da) c engelsk: thief en(en) estisk: varas et(et) finsk: varas fi(fi) fransk: voleur fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjuv sv(sv) c tysk: Dieb de(de) m

sideskudd på plante

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tjuvskott sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «tyv» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tyv» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

tyv c

1. person som stjeler; tjuv / tyv

Referanser

• tyv i online-utgaven av Den Danske Ordbog.