altan
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
altan m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Utbygg med stolper på et hus, fortinnsvis med rekkverk.
- Hun slapper av på altanen.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [alta:´n]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein altan | altanen | altanar | altanane | (nynorsk) |
en altan | altanen | altaner | altanene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
gulv utenfor bygning, høyere enn første etasje
Referanser[rediger]
- «altan» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «altan» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.