bagasje
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
bagasje m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- kofferter, bager og andre oppbevaringsenheter for eiendelene til en person på reise
- Resepsjonisten spurte om jeg hadde noe bagasje med meg.
- innholdet i slike oppbevaringsenheter
- Jeg reiser alltid med lite bagasje.
- personlige erfaringer, opplevelser som preger en
- Ingen går gjennom livet uten bagasje.
- forstand, mental utrustning
- Noen omtaler psykisk utviklingshemmede som mennesker med liten bagasje.
Etymologi[rediger]
Fra gammelfransk bagage, fra bague («bunt»), fra germansk (se bag).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
bagasje | bagasjen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
oppbevaringsenhet på reise