bevandret
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
bevandret (bokmål/riksmål)
- med kunnskap innen et bestemt område, spesielt når den er omfattende og bred
Etymologi[rediger]
Fra foreldet bevandre («vandre i ell. på», «dra til fots gjennom»)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
bevandret | bevandret | bevandret | bevandrede | bevandrede | (bokmål/riksmål) |
bevandret | bevandret | bevandret | bevandrete | bevandrete | (bokmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
kyndig
Referanser[rediger]
- «bevandret» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «bevandret» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).