blid

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

blid (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. glad, fornøyd, tilfreds
    • Og de hørte den og ble så blide og fornøyde, som om de hadde drukket seg glade på tevann, for det er jo så ekte kinesisk, og alle sa “Å” og stakk den fingeren i været som kalles slikkepott, og så nikket de. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. mild, lys

Etymologi[rediger]

Fra norrønt blíðr («lys», «skinnende»)

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

(glad) fornøyd, munter, tilfreds
(mild) lys, vennlig

Homofoner[rediger]

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
blid blid blidt blide blide (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
blid blidere blidest (bokmål/riksmål)
blid blidare blidast (nynorsk)


Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]