eigentleg
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
eigentleg (nynorsk)
- som burde vere i staden for det vi ser. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda.
- Den eigentlege verten kjem seinare.
- Dei færraste kjenner den eigentlege melodien.
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Av eigen.
Synonymer[rediger]
Antonym[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
eigentleg | eigentleg | eigentleg | eigentlege | eigentlege | (nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
eigentleg | eigentlegare | eigentlegast | (nynorsk) |
Omsetjingar[rediger]
faktisk
Adverb[rediger]
eigentleg (nynorsk)
- som noko burde oppfattast, sjølv om det ikkje ser ut slik. Ofte om om noko som er meir opphaveleg, meir naturleg, sannare eller meir i tråd med røynda enn det som ligg i dagen.