fallseier
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fallseier m (bokmål), c (riksmål)
- (sport) det at en av utøverne i en brytekamp blir tilkjent seier fordi motstanderen er lagt i bakken
Andre former[rediger]
- fallsiger (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
fallseier | fallseieren | fallseiere | fallseierne | (bokmål/riksmål) |
fallseier | fallseieren | fallseire | fallseirene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
når en bryter vinner en kamp ved å få motstanderen i bakken
|