fasttelefon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fasttelefon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Telefon knyttet til fasttelefoni, dvs. koblet til et hus eller en bygning ved kabler.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fasttelefon | fasttelefonen | fasttelefonar | fasttelefonane | (nynorsk) |
en fasttelefon | fasttelefonen | fasttelefoner | fasttelefonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
telefon knyttet til fasttelefoni
|
|