fnyse
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
fnyse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- å støte luft ut gjennom nesen, særlig av forakt eller sinne
- Han var så sint at han fnyste
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett eller uregelrett (bokmål/riksmål)) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å fnyse | fnyser | fnyste | har fnyst | fnys | fnysende | fnyses | (bokmål/riksmål) |
å fnyse | fnyser | fnøs | har fnyst | fnys | fnysende | fnyses | (bokmål/riksmål) |
å fnyse, fnysa | fnyser | fnyste | har fnyst | fnys, fnyse, fnysa | fnysande | fnysast | (nynorsk) |
Faste uttrykk[rediger]
- Fnyse foraktelig
- Fnyse av sinne