fus
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fus m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Uttrykk som benyttes mellom venner/søsken for å erklære førsteretten til noe, den som er førstemann.
- Fus til å prøve det nye Xbox-spillet.
- Fus til å stå på vannski.
Merknader[rediger]
Utropet kan eventuelt etterfølges av andre- og tredjeplassuttrykkene and (for å bli nummer to) eller tredd (for å bli nummer tre), fjerd (for å bli nummer fire), femt (for å bli nummer fem), sjett (for å bli nummer seks). …
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fus | fusen | fusar | fusane | (nynorsk) |
en fus | fusen | fuser | fusene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
uttrykk
Referanser[rediger]
- «fus» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fus» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Adjektiv[rediger]
fus (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som har trang til å kaste seg ut i det
Grammatikk[rediger]
Ref: Norsk ordbank
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fus | fus | fust | fuse | fuse | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Synonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Beslektede termer[rediger]
fyse, fysen, fusentast, framfus
Fransk[rediger]
Uttale[rediger]
Homonymer[rediger]
Verb[rediger]
fus
- bøyningsform av être