gebrekkelig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
gebrekkelig (bokmål/riksmål)
- som lett kan gå i stykker
- (lett alderdommelig) om et menneske som er gammelt og skrøpelig
Etymologi[rediger]
Sammensatt av ge- + brekkelig, fra tysk gebrechen («mangle»)
Uttale[rediger]
IPA: [gebre´k:(ə)li]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
gebrekkelig | gebrekkelig | gebrekkelig | gebrekkelige | gebrekkelige | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
som lett går i stykker
ved dårlig helse
Referanser[rediger]
- «gebrekkelig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «gebrekkelig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).