gjest
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gjest m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- person på besøk, spesielt en som er invitert
- person som bor på et hotell, pensjonat, gjestgiveri ell.l.
Etymologi[rediger]
Fra norrønt gestr, fra urnordisk ᚷᚨᛊᛏᛁᛉ (gastiz), fra urgermansk *gastiz, fra urindoeuropeisk *no *gʰóstis.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein gjest | gjesten | gjester | gjestene | (nynorsk) |
ein gjest | gjesten | gjestar | gjestane | (nynorsk) |
en gjest | gjesten | gjester | gjestene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
person på besøk
Referanser[rediger]
- «gjest» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «gjest» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).