påføre
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
påføre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- stryke ell. på annen måte gjøre så et middel havner på en (annen) overflate
- (overf.) gi opphav til, overføre noe til en noen
- Han påførte meg mye smerte.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å påføre, påføra | påfører | påførte | har påført | påfør, påføre, påføra | påførande | påførast | (nynorsk) |
å påføre | påfører | påførte | har påført | påfør | påførende | påføres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
stryke, smøre
gi opphav til
Referanser[rediger]
- «påføre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «påføre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).