plåt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
plåt m (unormert)
- (tellelig) Tynn, valsa metallplate.
- Det ligger en plåt på taket
- (utellelig) Metall i plateform.
- Taket er dekka med plåt
Etymologi[rediger]
Frå svensk, i slekt med plate.
Område[rediger]
Sør i Østfold.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein plåt | plåten | plåtar | plåtane | (nynorsk) |
en plåt | plåten | plåter | plåtene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) plåt | plåten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
plåt c