pole

Fra Wiktionary
Se også: Pole

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (ballspill) ball som går i lang og høy bane

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pole polen polar polane (nynorsk)
pole polen poler polene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

pole (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. kaste en ball langt og høyt i en lang bue

Synonymer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pole poler polte har polt pol polende poles (bokmål/riksmål)


å pole poler pola har pola pol polende poles (bokmål)
å pole, pola polar pola har pola pol, pole, pola polande polast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole (flertall: poles)

  1. stolpe, stav, stokk
  2. (geografi) pol

Beslektede termer[rediger]


Tsjekkisk[rediger]

Substantiv[rediger]

pole n

  1. (matematikk) felt, kropp
  2. (geografi) mark, jord