rekord

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekord m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det beste resutatet som er registrert.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en rekord rekorden rekorder rekordene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Slovensk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekord

  1. rekord

Grammatikk[rediger]

entall totall flertall
nominativ rekord rekorda rekordi
genitiv rekorda rekordov rekordov
dativ rekordu rekordoma rekordom
akkusativ rekord rekorda rekorde
lokativ rekordu rekordih rekordih
instrumentalis rekordom rekordoma rekordi

Uttale[rediger]

IPA: [rɛˈkoːrd]

Beslektede termer[rediger]

rekorden



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

rekord

  1. rekord