søle

Norsk

Substantiv

søle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske.

Synonymer

gjørme

Beslektede termer

• søl, sølete

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei søle	søla	søler	sølene	(bokmål/nynorsk)
(ei) søle	søla	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
søle	sølen	søler	sølene	(bokmål/riksmål)
(en) søle	sølen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

blanding av vann og jord eller leire som blir til en viskøs væske

engelsk: mud en(en) finsk: muta fi(fi)

fransk: boue fr(fr) f tysk: Schlamm de(de) m

Verb

søle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjøre så noe blir sølete, lage eller frembringe søl

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å søle, søla	søler	sølte	har sølt	søl, søle, søla	sølande	sølast	(nynorsk)
å søle	søler	sølte	har sølt	søl	sølende	søles	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• grise
• spille

Beslektede termer

• søl, sølete

Oversettelser

Oversettelser

dansk: spilde da(da) engelsk: spill en(en)

svensk: spilla sv(sv), söla sv(sv)

Referanser

• «søle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «søle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.