sentrum

Norsk

Substantiv

sentrum n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (matematikk) Et punkt som har like stor avstand til alle punktene omkring.
2. De sentrale delene av en by eller et tettsted.
3. (politikk) Betegnelse på partier og personer som plasserer seg mellom venstre- og høyresiden innen politikken.

Synonymer

• midtpunkt

Beslektede termer

• sentral
• sentrere

Grammatikk

Bøyning (uregelrett (flertall))
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
sentrum	sentret	sentra	sentrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

punkt med like stor avstand til alle punktene omkring

dansk: centrum da(da) n engelsk: center en(en), centre en(en) fransk: centre fr(fr) m

svensk: centrum sv(sv) n, mittpunkt sv(sv) c tysk: Zentrum de(de) n

de sentrale delene av by/tettsted

dansk: centrum da(da) n engelsk: inner city en(en), city center en(en), city centre en(en) fransk: centre-ville fr(fr) m

svensk: centrum sv(sv) n tysk: Innenstadt de(de) f, Stadtmitte de(de) f

mellom venstre- og høyresiden i politikken

dansk: centrum da(da) n engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en fransk: centre fr(fr) m

svensk: center sv(sv) c, mitt sv(sv) c tysk: Zentrum de(de) n