stall
- Se også: Stall
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stall m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Hus på gårder ol. beregnet for hester.
- I en natt så klar og kald,
av en ung og tapper mor,
i en krybbe, i en stall
fødtes håpet til vår jord.– «I en natt», Bjørn Eidsvåg
- I en natt så klar og kald,
- Samling hester, hestene til én person eller ett selvskap.
- Spillere på et idrettslag eller i en idrettsforening.
- garasje for tog, trikker, undergrunnsbaner eller lignende
Etymologi[rediger]
Fra norrønt stallr, egentlig «sted der noe står».
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein stall | stallen | stallar | stallane | (nynorsk) |
en stall | stallen | staller | stallene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
hus for hester
|
garasje for tog, trikker, o.l.
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
stall (flertall: stalls)
- bås for dyr
- stall eller fjøs; hus for større husdyr
- bås, kabinett; mindre rom for en dusj eller et toalett
- markedsbod, stand
Verb[rediger]
stall (tredje person entall presens stalls, presens partisipp stalling, preteritum og perfektum partisipp stalled)
- sette på stallen eller plassere i fjøset; lede husdyr inn
- fete opp husdyr
- stoppe, stanse
- kjøre seg fast i noe
- forhindre
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
stall n