tomrom
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tomrom n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn, med dobling av konsonant i bestemt form) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tomrom | tomrommet | tomrom | tomrommene | (bokmål/riksmål) |
tomrom | tomrommet | tomrom | tomromma | (bokmål) |
eit tomrom | tomrommet | tomrom | tomromma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |