treffe

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

treffe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. komme i kontakt med, møte
    Jeg traff mannen din borte i gata.
  2. nå et mål, råke, skyte blink
    Eg trefte elgen i hjartet.
  3. hende tilfeldig
    Det treffer seg sånn at jeg er hjemme den dagen.
  4. gjøre et valg
    Jeg har truffet en avgjørelse.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (sterkt i bokmål og uregelrett med sammentrekning i nynorsk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å treffe treffer traff har truffet treff treffende treffes (bokmål/riksmål)
å treffe, treffa treffer trefte har treft treff, treffe, treffa treffande treffast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

misse

Etymologi[rediger]

Av tysk treffen

Oversettelser[rediger]