uavlatelig
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uavlatelig (bokmål/riksmål)
- Stadig, uavbrutt.
- Hver morgen utenfor hotellrommet holdt en kattejævel det gående uavlatelig fra klokken 4.
Andre former[rediger]
- uavlateleg (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
uavlatelig | uavlatelig | uavlatelig | uavlatelige | uavlatelige | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
uten stans
|