uforutsigelighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uforutsigelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være uforutsigelig.
- Resultatet av å være uforutsigelig.
Etymologi[rediger]
Fra u- + forutsigelig + -het.
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en uforutsigelighet | uforutsigeligheten | uforutsigeligheter | uforutsigelighetene | (bokmål/riksmål) |
uforutsigelighet | uforutsigeligheta | uforutsigeligheter | uforutsigelighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
uforutsigelighet
|