ön
Tyrkisk[rediger]
Substantiv[rediger]
ön
Grammatikk[rediger]
entall | flertall | |
---|---|---|
nominativ | ön | önler |
genitiv | önün | önlerin |
dativ | öne | önlere |
akkusativ | önü | önleri |
lokativ | önde | önlerde |
ablativ | önden | önlerden |
Uttale[rediger]
- IPA: [œn]
Beslektede termer[rediger]
önce, öncü, önder, önek, öngörmek, önlemek, önsöz