østeuropeer
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
østeuropeer m (bokmål), c (riksmål)
- (demonym) person fra Øst-Europa
Andre former[rediger]
- austeuropear (nynorsk)
- austeuropeer (bokmål)
Etymologi[rediger]
Fra Øst-Europa, se også europeer.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| østeuropeer | østeuropeeren | østeuropeere | østeuropeerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||