bære
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
bære (bokmål/riksmål)
- (transitivt) halde noko oppe
- Hun bærer på ei tung bør.
- Vi bærer ikke nag til noen.
- (transitivt) ha på seg klede
- Dronninga bar en elegant selskapskjole.
- føre seg på ein særs måte
- Han bærer hodet høgt.
- Du kan ikke bære deg slik!
- (transitivt) være gravid / drektig
- Kua har båret kalv
- gå i ei viss lei
- Det bærer østover.
- Det bar utfor bakke.
bære seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- klage
Etymologi[rediger]
Frå norrønt bera («bære, bringe fram, føde»). Jamfør gotisk bairan, angelsaksisk beran og engelsk bear.
Andre former[rediger]
- bere (nynorsk)
Beslektede termer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å bære | bærer | bar | har båret | bær | bærende | bæres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
holde noe oppe
ha på seg klær
være gravid/drektig
gå i en viss retning
klage
|