blinke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre slik at lyset skrus av og på, i et jevnt, relativt raskt mønster
- bruke funksjon for å indikere tiltenkt retning når man kjører
- Du må huske å blinke når du skal ut fra rundkjøringen.
- (foreldet) blunke
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [bli`ŋkə]/[b`Li`ŋkə]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blinke, blinka | blinkar | blinka | har blinka | blink, blinke, blinka | blinkande | blinkast | (nynorsk)
|
å blinke | blinker | blinka | har blinka | blink | blinkende | blinkes | (bokmål)
|
å blinke | blinker | blinket | har blinket | blink | blinkende | blinkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
gjøre så lys skrus av og på
|
|
Verb 2[rediger]
blinke (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [bli`ŋkə]/[b`Li`ŋkə]
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blinke, blinka | blinkar | blinka | har blinka | blink, blinke, blinka | blinkande | blinkast | (nynorsk)
|
å blinke | blinker | blinka | har blinka | blink | blinkende | blinkes | (bokmål)
|
å blinke | blinker | blinket | har blinket | blink | blinkende | blinkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
sette merke på tre
|
|
Referanser[rediger]
- «blinke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «blinke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.