brøk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
brøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (matematikk) Måte å representere et tall på ved hjelp av divisjon.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [brø:k]
Relaterte termer[rediger]
teller, nevner, blandet tall, blanda tall, rasjonalt tall
Avledete termer[rediger]
brøkstrek, ekte brøk], uekte brøk], stambrøk
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein brøk | brøken | brøkar | brøkane | (nynorsk) |
en brøk | brøken | brøker | brøkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
matetmatisk begrep
Referanser[rediger]
- «brøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).