doning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
doning m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- redskap til å ta seg fram med: kjøregreie
- Det var litt av en kjøredoning
Etymologi[rediger]
Av nedertysk don. Se også svensk fordon.
Synonymer[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en doning | doningen | doninger | doningene | (bokmål/riksmål) |
| doning | doninga | doninger | doningene | (bokmål/riksmål) |
| ein doning | doningen | doningar | doningane | (nynorsk) |
| ei doning | doninga | doningar | doningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser[rediger]
kjøretøy