ekspirasjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ekspirasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (medisin, fysiologi) den delen av respirasjonen som består av at luften i lungene pustes ut; utpusting
- (sjeldent) det at en gitt tidsfrist passeres; utløp
Etymologi[rediger]
Fra latin exspiratio («utånding») av ex («ut») og spirare («ånde»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ekspirasjon | ekspirasjonen | ekspirasjonar | ekspirasjonane | (nynorsk) |
en ekspirasjon | ekspirasjonen | ekspirasjoner | ekspirasjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Antonymer[rediger]
Hyperonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
utpust
|
|
utløp — se utløp