enfoldighet
- Se også: trefoldighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enfoldighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- ubegavethet eller uvitenhet på en godtroende måte
- en uttalelse som bærer preg av ovenstående
Etymologi[rediger]
Andre former[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) enfoldighet | enfoldigheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
enfoldighet | enfoldigheta | enfoldigheter | enfoldighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) enfoldighet | enfoldigheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en enfoldighet | enfoldigheten | enfoldigheter | enfoldighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
personlighetstrekk
|
|
ytring
|
Referanser[rediger]
- «enfoldighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «enfoldighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).