erte
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
erte (bokmål/riksmål/nynorsk)
å gjøre noe slemt
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å erte, erta | ertar | erta | har erta | ert, erte, erta | ertande | ertast | (nynorsk)
|
å erte | erter | erta | har erta | ert | ertende | ertes | (bokmål)
|
å erte | erter | ertet | har ertet | ert | ertende | ertes | (bokmål/riksmål) |