finnes
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
finnes (bokmål/riksmål)
- kunne bli funnet, eksistere, være
- Det finnes femten ulike sorter vinterfugler.
- være i en tilstand
- Jeg finnes ikke sulten.
Andre former[rediger]
- finnast (nynorsk)
Etymologi[rediger]
finne + -s. Av norrønt finnast < finna («finne»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å finnes | finnes | fantes | har funnes | (bokmål/riksmål) | |||
å finnes | fins | fans | har funnes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
eksistere
være i en tilstand
Avledede termer[rediger]
Referanser[rediger]
- «finnes» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «finnes» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).