flerspråklighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
flerspråklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være språkdyktig i mer enn ett språk.
Antonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en flerspråklighet | flerspråkligheten | flerspråkligheter | flerspråklighetene | (bokmål/riksmål) |
flerspråklighet | flerspråkligheta | flerspråkligheter | flerspråklighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi[rediger]
Av flerspråklig + -het.
Oversettelser[rediger]
språkmektighet
|
|