fremste
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fremste
- som er foranstilt i forhold til alle andre
- Den fremste i flokken.
Etymologi[rediger]
Opprinnelig norrønt superlativ av fram. Egentlig bestemt form og flertall av adjektivet fremst.
Uttale[rediger]
IPA: [fre`mstə]
Relaterte termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
som er lengst foran
Referanser[rediger]
- «fremste» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «fremste» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).