hederlighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hederlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være hederlig.
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
Antonym[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en hederlighet | hederligheten | hederligheter | hederlighetene | (bokmål/riksmål) |
hederlighet | hederligheta | hederligheter | hederlighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
det å være hederlig
|
|