historie

Wikipedia på bokmål: historie og Wikipedia på nynorsk: historie – leksikonoppføringer

Norsk[rediger]

historie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

(utellelig) Studiet av fortiden, av tidligere tider, hvordan ting var før.
- Den som glemmer historien må leve den om igjen.
- Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.
  – Karl Marx
(tellelig) En fortelling, noe man forteller, kan være fantasi, for nytte og/eller fornøyelses skyld.
- Det er mange år siden, men nettopp derfor er historien verd å høre, før den blir glemt!
  – «Nattergalen», H.C. Andersen

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei historie	historia	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) historie	historien	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei historie	historia	historier	historiene	(bokmål/nynorsk)
historie	historien	historier	historiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.