innestemme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
innestemme m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (spøkef., eller overfor barn) så lav stemme det passer å bruke innendørs - dvs. at man f.eks. ikke roper
- Husk å bruke innestemmen i klasserommet.
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning ({{{reg}}}) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
innestemme | innestemmen | innestemmer | innestemmene | (bokmål/riksmål) |
ei innestemme | innestemma | innestemmer | innestemmene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
stemmebruk med normalt lydvolum
|
|
Referanser[rediger]
- «innestemme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «innestemme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.