institusjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
institusjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Instans, en enhet i et samfunn med en bestemt oppgave; ofte forbundet med en bestemt type bygning (f.eks. skole, bibliotek, politiet, etc.)
- Norm, en rekke allment godkjente tenkemåter i et samfunn.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein institusjon | institusjonen | institusjonar | institusjonane | (nynorsk) |
en institusjon | institusjonen | institusjoner | institusjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Instans i et samfunn med en bestemt oppgave
|
|
Normer, allmenne tenkemåter
|
|