løselighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
løselighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (kjemi) Hvor løselig noe er, hvor mye av et stoff som vil oppløses i vann.
Etymologi[rediger]
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en løselighet | løseligheten | løseligheter | løselighetene | (bokmål/riksmål) |
løselighet | løseligheta | løseligheter | løselighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
hvor mye av et bestemt stoff som vil oppløses i vann.
|