maktstjele
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
maktstjele (bokmål/riksmål)
- (litterært) ta kraften fra
- En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne. – Jæger, side 147, 2001, Ketil Bjørnstad
- En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne.
Andre former[rediger]
- maktstele (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å maktstjele | maktstjeler | maktstjal | har maktstjålet | maktstjel | maktstjelende | maktstjeles | (bokmål/riksmål) |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser[rediger]
lamme
|
|
Referanser[rediger]
- «maktstjele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «maktstjele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.