murer

Norsk

Substantiv

murer m (bokmål), c (riksmål)

1. Person som arbeider med å bygge og restaurere murverk

   Han ble ferdig utdannet murer etter å ha fullført fagprøven.

2. (historisk) 0,7-litersflaske med øl

   Kjøpe et par murere på butikken.

Andre former

• murar (nynorsk)

Etymologi

Avledet av verbet mure, fra norrønt múra

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
murer	mureren	murere	murerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person som jobber med murverk

dansk: murer da(da) c engelsk: mason en(en), bricklayer en(en) fransk: maçon fr(fr) m

svensk: murare sv(sv) c tysk: Maurer de(de) m, Maurerin de(de) f