nevø
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nevø m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Sønn av bror/søster; brorsønn/søstersønn.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein nevø | nevøen | nevøar | nevøane | (nynorsk) |
en nevø | nevøen | nevøer | nevøene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi[rediger]
Av fransk neveu og latinsk nepos; gammelnorsk nefi (brorsønn, søstersønn, slektning).
Det latinske nepos (barnebarn, brorsønn, søstersønn) tilsvarer sanskrit nápát (etterkommer, sønnesønn). Ordet ser ut til å henge sammen med sanskrit páti-, «herre», slik at *nepót, «ikke-herre», opprinnelig ble anvendt om de andre mannlige medlemmer i familien i motsetning til husherren.
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
sønn av ens bror eller søster
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
nevø c