pedant
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pedant
- pirkete og nøyaktig person
Etymologi[rediger]
Av italiensk og fransk 'skulemeister'
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Avleidde ord[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein pedant | pedanten | pedantar | pedantane | (nynorsk) |
en pedant | pedanten | pedanter | pedantene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
pirkete og nøyaktig person
|
|
Referanser[rediger]
- «pedant» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «pedant» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).