skulk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
skulk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det å skulke.
Uttale[rediger]
[skʉlk]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
skulk | skulket | skulk | skulkene | (bokmål/riksmål) |
skulk | skulket | skulk | skulka | (bokmål) |
eit skulk | skulket | skulk | skulka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |