tilbakeholdenhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tilbakeholdenhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være tilbakeholden.
- Resultatet av å være tilbakeholden.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheten | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (bokmål/riksmål) |
tilbakeholdenhet | tilbakeholdenheta | tilbakeholdenheter | tilbakeholdenhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi[rediger]
Fra tilbakeholden + -het.