tilfreds

Norsk

Adjektiv

tilfreds (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som ikke ønsker eller savner mer; som har alt nødvendig
2. som vidner om denne følelse

Etymologi

Fra nedertysk tovrede, tovreden («(gå over) til fred»).

Uttale

[tilfre´ts]

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
tilfreds	tilfreds	tilfreds	tilfredse	tilfredse	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Avledede termer

• tilfredshet
• utilfreds

Oversettelser

fornøyd

dansk: tilfreds da(da) engelsk: satisfied en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: content fr(fr) m, contente fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: tevreden nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: contento es(es) m, contenta es(es) f svensk: nöjd sv(sv), tillfreds sv(sv) tysk: zufrieden de(de)

Referanser

• «tilfreds» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «tilfreds» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.