ubetrådt
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
ubetrådt (bokmål/riksmål)
- som ingen har gått på, ikke er betrådt
- Jeg er den ubetrådte sti
og tonen uten melodi.– «Jeg er det dikt», Inger Hagerup
- Jeg er den ubetrådte sti
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ubetrådt | ubetrådt | ubetrådt | ubetrådte | ubetrådte | (bokmål/riksmål) |